Parmigiano Reggiano DOP Vacche Rosse 150g 24 mnd, Grana d Oro

Vacche Rosso kan spores tilbake til 568 da soldater brakte med seg denne rasen i forbindelse med den Bysantiske invasjonen av «Romania» - forløperen til dagens Romagna. Forløper til det vi i dag kjenner som Parmiginano Reggiano ble først ystet av Benediktiner munker rundt år 1100. Melken de brukte kom fra de røde kuene. Vacche Rosse gikk fra å være tonangivende rasen til truet etter hvert som Holstein feet tok over fjøsene. Rundt 1980 var det kun 1000 renrasede Vacche Rosse igjen. 
Heldigvis ringte alarmklokkene både i fjøs og hos noen dedikerte bønder og ystere slik at nedslaktingen ble erstattet med målrettet avl og en renessanse for produksjonen av «Parmigiano Reggiano DOP Vacche Rosse». Gårdene som i dag har disse kuene på bås og beitemarker er i Reggio Emilia avgrenset av Parma i vest og Modena i Øst. Po er grensen mot Mantova i nord, mens Appenninene er det sørlige grensen. 

Grana d’Oros Parmigiano Reggiano er laget på gården til familien Catellani med melk fra kun deres 180 kuer. Dette er landbruk og ostemaking på beste vis. Det produseres 4-5 oster pr dag. Familien har vært en pådriver for å ivareta rasen og var sentrale da Consorzio Vacche Rosse ble etablert. 
Ostene fra Grana d’Oro kjennetegnenes av en vakker strågul farge, spesielt de som produseres på sommeren.  Smaken er meget kompleks der fruktale noter er i perfekt balanse med dyp nøtteaktig smak og flott sødme. Ostene modnes i minimum 24 måneder, men er også velegnet for lengre lagring. Personlig mener jeg denne osten best nytes som den er sammen med en vellagret og godt moden Nebiolo. 

De opprinnelige tre rasene
Parmigiano Reggiano har blitt produsert området rundt Parma og Reggio Emilia i over 900 år. I 1928 ble det hele satt i system og «Consorzio del Formaggio Parmigiano-Reggiano» ble etablert. Opprinnelig ble Parmigiano Reggiano produsert med upasteurisert melk fra rasene Vacche Rosse (røde kuer), litt senere Bianca Modenese (hvite kuer) og etter hvert Bruna Alpina (brunt fe). Hver rase hadde sitt kjerneområde og man blandet ikke melken fra de ulike rasene når det ble ystet. På den måten ble også melkens unike kvaliteter bevart og kjennetegnes ved Vacche Rosses unike sødme, Bruna Alpinas kompleksitet og integrerte smaker og Bianca Modeneses rike innhold på fett og protein med en fruktig smak. Mer om dette senere.