Jeg husker ennå mitt første møte Carlo Fiori. Det er snart 20 år siden og Matcompaniet hadde invitert til ostesmaking på Restaurant Baltazar i Oslo. Min kunnskap om italiensk ost var begrenset til tallegio, parmesan, grana-padano, gorgonzola og mozzarella. Etter dette møtet var det som om ostehimmelen åpnet seg og jeg fikk et ørlite gløtt av alt det deilige jeg hadde i vente.
Carlo lot oss smake robiolaer laget på ulike melketyper og fra nesten hele Italia; Brescianella fra Valsassina, Bra Duro, Caciavallo stagionata, Pecorino fra Sicilia, Sardinia og Basilicata, Capra in foglia, Castelmagno DOP di Alpeggio, Bettelmat, Fontina, etc – en nærmest uendelig rekke av godbiter som ble presentert med en pasjonert blanding av Italiensk og tysk.
Jeg hadde med meg en Castelmagno som var kommet i retur fra en kunde. Osten ble delt i to og Carlo Smilte bredt. Muggen som var i fred med å utvikle seg i osten var kun et tegn på at dette var en sunn ost: Om to-tre måneder ville den være et smykke av en ost.
Det var lett å forstå at signore Fiori var mer enn en handelsmann.Han var forvalter av en familietradisjon med røtter tilbake til 1876 med ost som kjernevirksomhet.
Gjennom årtier har de bygd et nettverk av osteprodusenter som leverer det beste som kan skaffes til ostekjellerne i Arona. Der foredler Carlo, hans sønner og dyktige medarbeidere ostene slik bare dyktige affinører gjør det.
De varme øynene og det kraftige håndtrykket kompenserte til en viss grad for en merkbar språkbarriere grunnet mine svært begrensede italienskkunnskaper og Carlos manglende engelskferdigheter. Redning ble min skoletysk. Da jeg møtte Carlo igjen for et par år siden hadde den da godt tilårskomne mannen utvidet språkferdighetene på imponerende vis. Hans engelsk var bedre enn hos de fleste Italienerne jeg har møtt. Carlos enkle forklaring på dette var at om han skulle kunne kommunisere hva han mente kundene måtte vite om ostene måtte han lære seg engelsk.
At signore Fiori fikk hedersprisen under World Cheese Award for noen dager siden er høyst fortjent. Han har viet sitt liv til å foredle og formidle kunnskapen om italiensk ost på en måte få andre klarer. Jeg er stolt av å ha fått lære av han og hans folk og ser fram til flere møter i framtida.
For oss i Matcompaniet er det også kjekt å vite at det var Jason Hinds fra Neals Yard Diary som fikk tilsvarende pris i fjor.